Biografiske opplysninger

Foto: Axel Helgeland Leversen

Fullt navn:  Pål Mitsem

Født 13. mars 1942 i Oslo. Far: Sverre Mitsem, 1907-2004, sjefredaktør i Tønsbergs Blad (1954-77). Mor: Alfhild Helene Mitsem, 1915-1998, lærer/spesiallærer (1964-1980).

Examen artium, Tønsberg gymnas, 1960

Juridisk embetseksamen: Universitetet i Oslo, 1967 (Rt. 1967 s. 866, KfL 2:43)

Advokatbevilling: 18. november 1969  Møterett for Høyesterett/h.r.advokat: 20. august 1983

Fast forsvarer: Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett: 1985-2009

Statsautorisert translatør, engelsk: 1. oktober 1979

Honorær konsul for Nederland: 1984-2015

Studier etter juridisk embetseksamen: LSE (London School of Economics), 1967-68. IFP (L’Institut Français du Pétrole) 1971, SMU (Southern Methodist University, Dallas), 1971-72

Yrkeserfaring: Redaksjonssekretær, Farmand, 1960-61. Journalist, Aftenposten, 1963. Journalist/stortingsmedarbeider, Norges Handels- og Sjøfartstidende, 1964-1967. Medlem Stortingets presselosje 1965-1967. Dommer­fullmektig, Larvik, 1968-69. Advokatfullmektig, h.r.advokat Karl Styren, Tønsberg, 1970. Oppvaskarbeider Norway Food Center, London, 1970-1971. Advokatfullmektig Norsk Hydro, 1971-72. Rådgiver/advokat, Phillips Petroleum Company Europe-Africa febr. 1972-1974, Phillips Petroleum Company Norway 1974-sept. 1979.

Privat praksis som advokat/høyesterettsadvokat og translatør: 1979-2013.

Bøker: Hva du bør vite når du får barn, 1969. Hva du bør vite når du gifter deg, 1969. Sannheten om Alexander L. Kielland-ulykken, 1987 (mitsem-blogg.com), Midlertidig forføyning i norsk rett, 1991, Avtaleloven § 36 i rettspraksis, 1991, Datalærebok for kontoret, 1991.

Fagaartikler: Rett og urett i kirken, L&R 1980/209, Kjennelse om fratreden i saker om oppsigelse og avskjed, L&R, 1980/333, Statsdeltakelsesavtaler i norsk petroleumsvirksomhet, 1984, Marius, Legeerklæringer og vitneplikt, L&R 1987/500, Styrets og daglig leders erstatningsansvar, Revisjon og Regnskap, 1990/148, Erstatning for skatteulempen, L&R 1990/259, Skatt og erstatning, L&R 1990/401, Styrets og daglig leders erstatningsansvar når selskapet går konkurs, L&R 1990/443, Dom i sivile saker i løpet av 6 måneder, L&R 1990/505, Ménerstatningen, L&R 1990/505, Luganokonvensjonen – noen bemerkninger fra et språklig synspunkt, L&R 1994/38, Sakkyndig bevis i Nakkeslengsaker, L&R 2003/490, Kriteriene i Quebec Task Force for nakkeslengskader, L&R 2003/538, En rettsskandale – og rettingsarbeidet, L&R 2004/175, Mandat for medisinsk sakkyndige, L&R 2004/264.

Notat om Translatøreksamen i fransk, m.m.

Våren 1979 meldte jeg meg opp til translatøreksamen i engelsk. Jeg besto denne. Det ble viktig for mitt karrierevalg. Jeg var advokat i Phillips Petroleum Company Europe-Africa i London og i Phillips Petroleum >Company Norway i Stavanger frem til jeg fikk translatørbevilling sommeren 1979. Flere år i Phillips Petroleum Company Europe-Africa i London hadde gitt meg god erfaring i engelsk juridisk språkbruk. Jeg hadde også fått anledning til å representere gode venner i rettssaker, og var derfor advokaten som fremmet saken om pasienters rett til å gjøre seg kjent med sin egen sykejournal, en av de mest kjente høytesterettsdommer i sykejornaldommen (Rt. 1977 s. 1035). (Bevilling som høyesterettsadvokat/møterett for Høyesterett ble oppnådd 20. august 1983, Rt. 1983 s. 897.)

Jeg ble statsautorisert translatør i engelsk 1. oktober 1979, og etablerte Translatørservice AS, som raskt ble det største translatørbyrå i Norge, med kontorer i Oslo, Bergen og Stavanger. Det gikk strålende i flere år, inntil noen av medarbeiderne følte at de ville gjøre dette selv, uten meg. Så vidt jeg vet gikk de konkurs 2 ganger. Jeg hadde da solgt virksomheten i translatørbyrået og Inkassoservice AS som jeg også etablerte og drev fra begynnelsen.

Høsten 1992 meldte jeg meg opp til translatøreksamen fra fransk til norsk. Jeg var i 1971 en periode i Paris for Norsk Hydro, og hadde også hatt flere private studieopphold i Provence for å lære fransk skikkelig. Eksamen besto av flere deler. På den delen som gjaldt alminnelig fransk, sa sensorene at den var «meget tilfredsstillende», og viste en «trenet oversetter». Jeg strøk på den juridiske delen, med en påstand om at jeg hadde «misforstått vesentlige juridiske begreper». Det var for så vidt ikke tvil om en viss forvirring når det gjaldt juridiske begreper, etter min mening fra de to sensorer (en filolog og en kunst-professor). Jeg benyttet anledningen til å klage over sensuren, og vant frem, for så vidt som den juridiske delen ble godkjent. Da ble jeg imidlertid strøket på den delen som det første sensorkollegiet hadde godtatt som «meget tilfredsstillende» osv.!

Det ville jeg ikke uten videre godta, og saksøkte Staten v/Kirke- og undervisningsdepartementet. Jeg kom ingen vei med det, fordi depaertementet nektet å utlevere dokumenter fra sensuren og departementets arbeid med saken. Etter et par år med tallrike prosesskrift, og trusler om ruinerende saksomkostninger, benyttet jeg meg av et tilbud om å trekke saken uten saksomkostninger. Jeg var da sykmeldt, og drev ikke lenger translatørvirksomheten, og flere juridiske saker hadde endt med kostbare saksomkostninger. Jeg hadde da solgt Translatørsevice AS og Inkassoservice AS, som jeg hadde etablert og drevet i flere gode år. Firmaene eksisterer fortsatt og gjør det godt!

Jeg fant at jeg skulle nyte de siste år som pensjonert translatør og h.r.advokat med verdens flotteste og mest forståelsesfulle kone i et nytt hus med flott utsikt over innseilingen til Stavanger og hytte med panoramautsikt på Bersagel. og bruke mest mulig av tilgjengelig tid på familien med barn og barnebarn og kanskje flere generasjoner!